Ja, nå er Stavangerturen unnagjort. Det tok sin tid før vi kom oss ned, men det gjorde godt. Det var som om vi aldri hadde vært borte, men samtidig ble vi påminnet alt det gode vi har reist ifra. Og nå som jeg sitter her å ser på bildene, ser jeg jo at det er blitt som det ofte blir, at man får ikke tatt så mange bilder som man tror, og man har i alle fall ikke bilder som tilsvarer alle de gode minnene man sitter igjen med. Men som der ser av første bilde, gledet Tilde seg til å reise med flyet:)
Men turen var tydeligvis strevsom, da hun sov seg en goooooood lur når vi kom frem:)
Tilde og Jonas fant tonen etter kort tid:)
Og de gravide holdt seg på kjøkkenet, der tilgangen til mat var størst:)
På lørdag fikk gutta og barna en sjanse til å leke mens mødrene shoppet - slik det skal være, eller?!
Tilde fikk prøve uniform for første gang, og var tydelig stolt.
Naturlig følelse? Desverre, var som å holde en baby for første gang. Håper dette bedrer seg før baby nr 2 melder sin ankomst:)
Hvem har ku i nabolaget? Jo, de som bor i Stavanger. Spennende for store og små:)
"Kan eg spise deg?"
Strikking fikk vi også tid til, dog litt medtatt (les: sovende).
Vi fikk tatt oss en tur i det gode gamle nabolaget på kampen søndagen, det var litt rart. Alt var jo som før, men samtidig ikke.
Takk for fantastisk opphold, vi gleder oss til neste gang sjansen byr seg.
Dere som vil oppleve nordlys eller midnattsol er hjertelig velkommen til oss:)